Pseudovitenskap


I det utmerkete NRK-programmet Pavlovs kjøter (som gikk for ca. 10 år siden) oppsummerte man en del trekk som man bør være på vakt mot når vi konfronteres med nye, spennende, oppsiktsvekkende og altforklarende "vitenskapelige" hypoteser:

1) Finn motstanderens feil.
2) Siter ut av sammenheng.
3) Spill på intern diskusjon og framstill det som dyp faglig krise.
4) Fokuser på hva motstanderen ikke vet.
5) Si så lite som mulig om hva du sjøl mener.

Dessuten kan vi legge til:

6) Referer, men slurv med referansene.
7) Utrop vitenskapelig "tvilsomme" forfattere som martyrer.
8) Kall dine motstandere ortodokse, ensidige, fantasiløse osv.
9) Latterliggjør dine motstandere.
10) Mistenkeliggjør dine motstanderes motiver, f.eks. begjær etter penger, makt, posisjoner, politiske synspunkter osv.
11) Bruk uttrykk som "tendensiøs", "ukonstruktiv", "lite å fare med", "avsporende" osv. istendenfor saklige argumenter i omtale av motstanderens synspunkter.
12) Framstill ting som du sjøl vet er rett hos motstanderen som om det likevel var galt eller misforstått.
13) Antroposofering av problemer. (Mennesket er viktigst-tankegang.)
14) Det er mer mellom himmel og jord...
15) Tett alle hull i egen hypotese, og let etter og forstørr hull i andres hypotese.

Vi som biologer får jo ofte slike ting å bale med. Sist hadde jeg ei dame på telefonen som mente at hun hadde funnet livets gåte og opprinnelse og samtidig også kunne omgå Darwins teori og basal biokjemi. Vær gang jeg forsøkte å forklare at hun muligens var på villspor, avfeiet hun det med at vi akademikere var trangsynte og ikke åpne for andres og alternative teorier. Det er vi jo egentlig, men det er viktig å skille mellom en oppsiktvekkende hypotese som bygger på ting som bryter med generell biologisk teori og en oppsiktsvekkende hypotese som uansett bygger på biologiske erkjennelser og teorier. Etter Ockhams barberkniv er darwinismen fortsatt den enkleste løsningen, og etter Popper må man kunne falsifisere hypoteser, og dette forlanger at hypotesen kan testes mot etablert kunnskap.
Replies

Forresten så er dette å reagere med sinne og bruke negative karakteristiker (f.eks. trangsynte akademikere), en form for maktutøvelse - som Machiavelli sikkert hadde kunnet uttale seg om. Ved å bruke en opphisset tone, setter man lett motdebattanten ut av spill. Sistnevnte vil ofte gå over til å forsvare egen posisjon (f.eks. sitt akademiske ståsted) og ikke prøve å argumentere saklig mot påstandene. Debatten kan lett komme inn i en negativ sirkel, hvor begge debattantene utveksler mishagsytringer. Dette vil oftest føre til at den som startet debatten (i dette tilfellet den som ville forklare ting alternativt), vinner debatten samtidig. Ordskiftet er kommet inn på feil banehalvdel, hvor den som opprinnelig måtte forsvare sitt vitenskapelige syn istedenfor vikler seg inn i ordkøyveri, der motstanderen sannsynligvis er mer dreven. (Jfr. også alle darwinisme-kreasjonisme-debattene. Stort sett er de håpløse fordi de føres på kreasjonistenes banehalvdel, hvor ord og uttrykk er viktigere enn reell kunnskap.)
Det var et innslag om homøopati i gårsdagens utgave av Schrødingers katt. Homeopaten som ble intervjuet benyttet seg av en del bortforklaringer (egentlig kan jeg ikke skjønne at seriøse programmer behandlinger slike temaer seriøst i utgangspunktet), for eksempel ble homoepatien fremstilt som offer ved å påstå at en undersøkelse som ikke kunne vise til annet enn placeboeffekten var bevisst svindel foretatt av forskerne. Sammenligningsmetoden ble benyttet når det ble påpekt at ingen kunne gi noen forklaringen på hvordan medisinen virket. "Nei, men også skolemedisinen kan vise til eksempler hvor de vet at medisin virker, men ikke hvordan den virker" og når de ble nevnt at det ikke ble funnet et eneste virksomt molekyld i sukkerkulene var svaret "medisin er ikke bare kjemi, det er også fysikk". Og særlig innen kvantefysikken er det som kjent masse man ikke vet, derfor blir virkemåten et mysterium som selv ikke forskere kan finne svaret på.

Hva som ikke ble nevnt overhodet var hva homøopatisk medisin består av. Etter hva jeg husker baserer homøopati seg på at man tar utgangspunkt i pasientens symptomer, finner frem til stoffer som fremkaller tilsvarende symptomer og fortynner dem så helt til det ikke er annet tilbake enn rent vann som blir tilsatt sukker for å lage sukkerkuler.

For mange er det av en eller annen grunn det at man går imot tradisjonell medisin som er det mest tiltalende med homøopati og lignende bahandlinger. Selv Jagland mente jo at norske leger var altfor arrogante i sitt forhold til tvilsomme behandlingsmetoder.

Berge,

Det du skriver er helt i tråd med mine oppfatninger. Det er også typisk at mange benytter seg av herskerteknikk, der akademikeren blir stående igjen i debatten som den trangsynte og arrogante. Jovisst fins det arrogante akademikere, spesielt innen medisin, som ikke akkurat oppviser noen god debatt-teknikk. Men våre motstandere har altfor lett for å påta seg offerrollen - altså den som blir misforstått og utskjelt av akademia. I Norge har dessverre oponionen lett for å ta den "misforståttes" parti (her som i politikken), og journalister og programledere ynder jo å ta slikt fokus.

Det du skriver: "Nei, men også skolemedisinen kan vise til eksempler hvor de vet at medisin virker, men ikke hvordan den virker" og når de ble nevnt at det ikke ble funnet et eneste virksomt molekyld i sukkerkulene var svaret 'medisin er ikke bare kjemi, det er også fysikk'. Og særlig innen kvantefysikken er det som kjent masse man ikke vet, derfor blir virkemåten et mysterium som selv ikke forskere kan finne svaret på." er et utmerket eksempel på anvendelse av punkt 14: "Det er mer mellom himmel og jord..." Homoeopatien anvender seg også av punkt 15: det er ikke grense for alle de sjukdommene som kan kureres, og man vet også hvorfor (altså når man fortynner til langt under 0 molekyler, øker styrken på medisinen).

Schrödingers katt er dessverre begynt å bli mer og mer uinteressant, nettopp fordi programmet har åpnet for mye visvass. Tidligere ergret programmet meg fordi det var så mye om fiskeoppdrett der (mulig at jeg som botaniker ikke synes det er noe morsomt uansett, men jeg føler likevel at det var for mye).

Og i forbindelse med f.eks. homøopatiens referanser til fenomener i kvantefysikken som forklaringsmodell sier det seg selv at de snakker over hodene på folk da det er de aller færreste som har noen anelse hva de egentlig snakker om. Korrigeringer og påpeking av feil blir dermed en umulighet for de aller fleste, deriblant kundene. Jo mer mystisk og uforståelig en reell vitenskapelig gren er, desto mer attraktiv er den for de som søker mystiske forklaringer.
Som man vet inkluderer jo både astronomi og astrologi solsystemets himmelleger og deres baner og posisjoner.

Ser ikke så mye på Schrødingers katt som jeg gjorde tidligere, men jeg kan være enig i at det ikke er helt det samme som før.

Interessant og ikke minst viktig tema du bringer opp her, Klaush.

Selv har jeg hatt endel "sammenstøt" med noen av landets kreasjonister (bl.a. en med akademisk bakgrunn og de "vanlige" som ikke aner hva naturvitenskap er).

Mitt inntrykk etter disse debattene (som til slutt utviklet seg til ikke stort annet enn meningsutvekslinger og oppramsinger) er at det i bunn og grunn er nærmest håpløst å debattere folk som klarer å få seg til å tro på astrologi, homøopati, Intelligent Design og så videre.

Jeg har derfor i den senere tid, også etter å ha fulgt nøye med på utviklingen i USA, kommet til den konklusjon at det ikke er lurt å debattere representanter for pseudovitenskapene i det offentlige rom. Grunnen er at dette vil gi lekfolk ett inntrykk av motparten har et vitenskaplig legitimt standpunkt som faktisk er verdig en debatt. Dette tror jeg vi bør unngå. Det vi kan gjøre er å skrive innlegg på nettet og andre steder (aviser, tidsskrifter, etc.) hvor vi klart og tydelig bedriver folkeopplysning om det aktuelle temaet.

Når det gjelder kreasjonisme/ID er det bevist og hevet over enhver tvil at de benytter seg av de teknikkene Klaush beskriver i sitt innlegg. Dette er særlig tydelig i USA, men jeg har sett mye av det samme her i Norge.

Kjetil Aakra
Jeg har diskutert dette med kreasjonisme med en av dem som virkelig har satt seg inn i alle sidene i debatten, Dag O. Hessen. Han deler fullt ut Kjetil Aakras synspunkter: det er uheldig å debattere kreasjonisme i offentlige rom (kringkasting, presse, foredrag, debatter), nettopp fordi det gir kreasjonisme/ID-konseptet den rette "seriøsiteten". Jeg er enig - også ut fra begrunnelsen om at jo mer spalteplass som brukes på dette, jo mer leser folk om det og får seg til å tro at NOE må jo være riktig. Dette er analogt med 50-60-tallet da UFO-hysteriet var på det verste. Folk hevdet at det må jo være NOE i historiene siden det skrives så mye om UFO.

Noe liknende har vi jo med homøopati, parapsykologi, auratolkning osv. Ingen grunn til å ta dette opp i utrengsmål. Debattene har uansett lett for "å spore av". Våre motdebattanter benytter seg ofte av et velkjent knep: de sier at det fins mye litteratur som støtter deres syn, og at vi bør sette oss inn i dette før vi kan tilføre debatten noe som helst. Dette er jo sjølsagt litteratur få av oss har studert, og som gjerne er publisert i "menighetens" egne tidsskrift. Dessverre vil publikum lett få inntrykk av at vi ikke er godt nok oppdatert, og så bli vi sittende igjen med "svarteper". Jeg har inntrykk av at det viktigste for dem som driver pseudovitenskap er i vinne debattene, koste hva det koste vil!
Det er flott å høre at andre deler mitt syn på dette! Takk for opplysningen.

Du har så rett, så rett når du sier at det viktigste for pseudovitenskapens representanter er å vinne, koste hva det koste vil. Jeg tar ikke fem øre for å si rett ut at de fleste av dem lyger, fordreier sannheten og/eller benytter seg av andre skitne debatt-triks som beskrevet tidligere i tråden. Det virkelig triste er at de ofte ikke er klar over dette, de har en helt klar agenda, de skal "bevise" noe og da er veien kort til å tilpasse terrenget til kartet! Med andre ord tar disse personene de dataene som ser ut som om de passer og kasserer resten.

Man kan sikkert si mye rart om Dagbladet, men evolusjonstanken får i hvert fall spalteplass der. Markus Lindholm hadde en interessant kronikk om evolusjonsdebatten der i dag:

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/26/447511.html

Kjetil