Biologen og samfunnet



Flott ansiktsløftning! Og et flott forum, som så langt jeg kan se langt overgår det man har klart å få til på forskning.no. Noen diskusjoner er klassiske og viktige. Her kommer et forsøk på å dra i gang en slik:

Som mange andre biologer har jeg en rimelig lang utdanning som var motivert av egne interesser og drømmer. Jeg studerte noe jeg syntes var spennende og gøy, og følte et ansvar for å bruke interessene og evnene mine; for å utvikle meg selv. Etter endt utdannelse er dette fortsatt viktig for meg, men som naturfagslærer i videregående har jeg også fått være med på å utvikle andre mennesker faglig. Jeg tenker litt annerledes nå.

Jeg synes det ville vært interessant å høre hvilke tanker biologer og andre har omkring det å ha en lang, spesialisert utdanning og samfunnsansvar. F.eks.:

- Har biologer et ansvar overfor samfunnet, og i så fall hvorfor ?
- Hva består et eventuelt ansvar av? Folkeopplysning? Miljøansvar? Samfunnskorreks?
- Følger det etiske / moralske forpliktelser med det å ha en lang utdanning?
- Hva er det viktig for biologer å engasjere seg i / bruke seg på ?


Kjør debatt ?

Endre Knudsen
(Cand.scient, zoologisk økologi)
Replies

Endre,

En av grunnene til at så få har tatt opp hansken du kastet, er at du utfordrer et svært vidt tema. Ja, nær sagt alt hva en biolog forventes å engasjere seg i. Det er vanskelig å ta opp alt dette, uten (1) å bli altfor generell (typen: "Joda, vi biologer har et samfunnsansvar..."), (2) altfor lang eller (3) fokusere på sitt yndlingstema (typen: "Når det gjelder rovdyrproblematikken, har biologene et ansvar for å..."). Skjønner?

Jeg tar heller opp nr. 2 av din ansvarsliste:

- Hva består et eventuelt ansvar av? Folkeopplysning? Miljøansvar? Samfunnskorreks?

Folkeopplysning? Ubetinget JA! Iallfall har alle universitetsansatte et ansvar for å bringe sin egen forskning ut til folket, eller andres forskningsresultater skrevet i en sammenfattende og populær form. Forumet "Spør en biolog" fungerer nettopp av denne typen. Men dessverre er det nok mange forskere som sitter i sitt lønnkammer høyt hevet over annet enn å publisere sine resultat i tidsskrift med høy siteringsindeks. Absolutt ikke noe galt i dette, resultater skal publiseres på best mulig måte internasjonalt, men det er også viktig at ting nedfeller seg til allmennheten. Ikke minst fordi det i bunn og grunn er våre valgte politikere som bevilger penger til forskningen. (Noe annet er derimot forskere på våre forskningsinstitutt. De kan vi ikke forlange så mye formidling av, siden de skal bruke all sin arbeidstid på prosjektforskning, rapporter og publikasjoner.) Et annet problem er å få media til å ta inn populærvitenskapen. Vi har få reine populærvitenskapelige tidsskrift i Norge. Naturen er det mest generelle, de andre er vinklet mot spesielle fagområder. Spredningen til allmennheten er også så som så. Men å få inn populærvitenskap i aviser, ukeblad og kringkasting er ugreit når man ikke er blitt bedt spesielt om å bidra. Sender man inn noe ubedt, får man det gjerne i retur, med påskriften "Takker for interessant stoff. Dessverre passer det ikke inn i publikasjonen/avisas profil, og returneres herved. Vi anbefaler et mer fagrelatert tidsskrift." Etter et par sådanne, gir de fleste opp. Redaksjonene burde være atskillig mer positive overfor faglige innspill. Det er dessverre nok av dill som journalistene skriver når de prøver seg på biologi. For eksempel denne: "Denne rørsoppen har sporer. Alle sporsopper er spiselige." eller "Dette er en rørsopp med skiver." Biologens rolle blir dessverre da helst å måtte skrive inn og korrigere slike brølere, istedenfor å bidra med noe vettugt og interessant, f.eks. på tema sopp.

Miljøansvar: En biolog er ikke automatisk en miljøaktivist. Her bør man skille klart mellom profesjon og engasjement. Men mange av våre biologer er samtidig oppriktig miljøengasjerte, enten det gjelder forurensning, klima, biologisk mangfolk, skogvern, rovdyr osv. Noen av våre viktige forskningsprogrammer (f.eks. "Sur nedbørs virkning på skog og fisk") er og var drevet fram av både forskertrang og miljøengasjement. På den annen side må vi ikke la miljøengasjementet gå på akkord med det faglige. En biolog må kunne uttale seg fritt om et miljøspørsmål, gjerne komme med "upopulære" synspunkt i saker hvor man mener at miljøvernerne tar feil eller overdramatiserer. Et eksempel er debatten omkring ulv. En god del biologer har tonet flagg om at det ikke er ønskelig med ulv i hele eller deler av Norge. Argumentet her kan være hensynet til det beitebetingete kulturlandskapet med sine spesielle arter. Tør man ikke å ta motstrøms-argumenter av hensyn til ikke å "fornærme" miljøaktivistene (gjerne venner, kollegaer, egne studenter eller med-studenter) oppviser man faglig feighet, likeverdig det motsatte; å aldri uttale seg om miljøspørsmål fordi dette er politikk, ikke fag.

Samfunnskorreks? Alle mennesker, inkludert fagmennesker, er også samfunnsmennesker (et fryktelig ord, jeg minnes en kronikk skrevet av forlengst avdøde professor i meteorologi, Carl Ludvig Godske, om temaet "samfunnsmennesket" - nær sagt som skjellsord). Men forstått riktig, betyr jo et samfunnsmenneske et menneske som engasjerer seg i samfunnet. En biolog kan gjerne ha politiske synspunkter eller være engasjert i spesielle temaer som har fint lite med det faget perosonen utøver. Og her skal vi være forsiktige med å smykke oss med fag- og profesjonstitler og arbeidssted når vi uttaler oss om emner som har lite med faget vårt å gjøre. (Jeg har sjøl fått berettiget korreks her, og videreformidler dette gjerne!) Et problem er at media gjerne "snapper" opp tittelen vår og bruker den ubedt når vi uttaler oss om fjerntliggende emner. Jeg synes ikke en biolog spesielt skal drive samfunnskorreks, mer enn andre engasjerte personer. Det er en hver borger fritt å skrive om alle biologiske temaer fra kloning og sosiobiologi til ulv, klima og oljeboring i Barentshavet. Og man kan ikke vente at en biolog som f.eks. arbeider med isolering og sekvensering av DNA hos liljer skal uttale seg med faglig suffisanse om fangst av vågeval langs norskekysten eller forsuringens virkning på ørretbestanden på Sørlandet. En annen ting er jo at vedkommenende biolog kan ha et brennende engasjement mot hvalfangst eller forsuring, men da opptrer hun som lekperson på linje med miljøbevisste mennesker som er opptatt av disse spørsmålene. Så det er viktig å skille mellom et spesielt miljøansvar vedkommende biolog har innen sitt fag, og den samfunnskorreks vedkommende utøver som engasjert menneske og ikke nødvbendigvis som biolog.

Klaus
Er det ingen som gidder å ta opp denne debatten? Endre har faktisk kastet ut flere interessante momenter. Folkens - hiv dere på nå!

Snutetute (eller Snurtetute)
Et av problemene er antakelig at det er for mange fora her - denne oppdaget jeg f.eks. først nå. En rekker ikke følge med i så mange adskilter båser...
Hadde den kommet som en tråd i f.eks. "generelt-forumet", hadde kanskje flere hevet seg på, og raskere...
Men har jeg tid til å spinne noe på det nå? Nei, dessverre... Kanskje en annen gang...