Beskytte en Edelløv/Lindeskog mot høyspent linje.


http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=BN00014486

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Nett/?soknad=3184&type=51

På side 2 her ser dere hvordan ny høyspent trase som skal flyttes dit, vil ødelegge denne forekomsten i dette alternativet:
http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201503892/1480802

Det skal hugges med en bredde på 50 meter tvers igjennom denne skogen.

"Linjeføringen mot E6 vil kunne komme i konflikt med et verdifullt område med rik
edelløvskog nær E6, Bjørnekollen. Området er kartlagt og fremgår blant annet av
Miljødirektoratets Naturbase og er verdisatt som svært viktig (høyeste verdi). Området er
også med i Miljøvernavdelingens rapport nr. 4 fra 1997 «Botaniske registreringer i Østfold
«Oslofjordverneplanen» 1993-96». Området ble da vurdert som spesielt verdifullt og
interessant, blant annet fordi lindeskogen er ansett som det største lindebestandet på fastlandet
i Østfold. Området ble også kartlagt i 2012 i forbindelse med Direktoratet for
naturforvaltnings edelløvskogprosjekt.
For å redusere konflikten bør de nye kraftlinjene lokaliseres så langt syd i dette området som
mulig, slik at minst mulig av kollen berøres. Det ser ut til å være etablert noen fangdammer i
et søkk mellom to høyder. Traseene bør legges over eller nærmest mulig slike andre inngrep."

Så langt syd som mulig er bebyggelse så da tråkker vi på tær og ikke trær. Denne linjen bær skjære østover før skogen.

Er det noen her som kan si noe klokt om denne type natur som kan hjelpe oss i å beskytte den?

Mvh. Anders
Moss
Replies

Dette er fra konsesjonssøknaden.

"4.6.5 Alternativ trase rundt edellauvskogen ved Kambo
Den omsøkte traseen går gjennom en registrert edellauvskog som ligger mellom Kambo
transformatorstasjon og E6. En har vurdert om en kan legge traseen rundt denne skogen,
jfr figuren på neste side. Traseen vil medføre 700-800 meter lenger omlegging av
kraftledningene og økte kostnader. En har ikke gått videre med dette alternativet på grunn
av kostnadene og at konsekvensene med den omsøkte traseen er begrenset. Befaringer av
skogen viser at det er få edellauvtrær som må hugges, da skogen også har en del vanlige
løvtrær og nåletræ"
Og til slutt fra samme søknaden:

5.6 NATURMANGFOLD
5.6.1 Naturtyper – edellauvskog ved Kambo
Ny kraftledningstrase krysser en rik edellauvskog ved Kambo, jfr figuren nedenfor og
Trasetegning omsøkt tiltak, blad 1
Figur 5-4 Fra Naturbase, rik edellauvskog ved Bjørnekollen Kambo.
De omsøkte tiltakene vil medføre reduksjon av den registrerte edellauvskogen ved
Kambo. Trasebredden blir 50 meter gjennom skogen og det vil kraftig forringe skogen.
Befaringer tyder på at det er relativ få edellauvtrær som vil måtte hugges, da skogen også
består av vanlige løvtrær og nåletrær.
Det er ingen andre gode alternativer for traseen. En må eventuelt lagt en trase rundt hele
skogen, men det ville medført 700-800 meter lengre trase. i
Fylkesmannen har pekt på om en kunne legge traseen lenger sør, over to utjevningsbassenger.
Denne løsningen er vurdert, men ikke aktuelt da Statens Vegvesen ikke vil ha
hindringer over disse to bassengene. Statens Vegvesen ønsker å kunne gjøre gravearbeider
med gravemaskin på disse bassengene uhindret av kraftledninger. En trase sør for disse to
bassengene er heller ikke aktuelt, da avstanden til eksisterende bebyggelse blir for tett.

Statens vegvesen vil ha høve til å grave i dammane sidan, og då er det opplagd at ein får ofre edellauvskogen i staden. Det må jo alle kunne forstå. Ein edellauvskog som er svørt viktig, kva verdi har den. Når ingen kan gjere noko der, då er avkastinga kr 0. Men å køyre gravemaskin i dammane, det sparar ein for utgifter, det er verdt noko. Då er jo saka klar, tiltaket løner seg. Det er jo det som er det aller viktigaste her i verda.

Det nest viktigaste er at alle får straum, så mykje dei vil ha, og vegar. Dessutan IKEA og kjøpesenter. Ta tre, betal for to.

I tillegg er det viktig å oppretthalde verksemda, slik at vi kan få den temperaturaukinga på minst to grader overstått, så vi kan få slutt på diskusjonen om vi skal prøve å unngå dette eller ikkje, men berre kan halde fram med å pumpe olje så mykje vi har lyst.

Det er om å gjere å feste augene på det viktigaste her i verda, og ikkje la seg forstyrre av t.d. ein edellauvskog (kva er forresten det for noko?).
Takk for trist svar Øystein. Jeg trenger kjøtt på beinet. Hvorfor er det spesielt viktig å bevare akkurat en slik forekomst? Er det noen som kan skrive ned noe fakta om denne naturtypen? Det haster.
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av focus1


Befaringer tyder på at det er relativ få edellauvtrær som vil måtte hugges, da skogen også
består av vanlige løvtrær og nåletrær.


Dette er jo helt genialt. Tror de at edelløvskoger er verdifulle bare på grunn av edelløvtrærne?

Det er jo hele artsmangfoldet i disse skogene som er unikt. Det viktigste her er å få registrert arter, særlig sjeldne og truete. Planter, sopp, insekter, hva som helst. Uten en god inventering er det neppe mulig å stoppe det (og kanskje ikke da heller, om de økonomiske interessene er sterke nok).



orkideer i norge | www.maculata.com
Det som ligg inne på Naturbase for lokaliteten frå 1999 er så tynt at det i seg sjølv krev nye undersøkingar for at kunnskapsgrunnlaget skal vere tilstrekkeleg. Det kan vere reparert med undersøkinga frå 2012.

Kartlegginga frå 2012 har eg vel ikkje så lett tilgang til. Men eg ser i Artskart at det er mykje registreringar av insekt i området frå 2010-2012. Det er også ein del andre registreringar på Artskart. Med unnatak av barlind og kløverblåvinge er det ikkje så mykje som står på raudlista. Når eg går inn på Artsobservasjoner for dette området, får eg inntrykk av at Gunnar Engan har gjennomført ganske systematiske undersøkingar av delar av området, men det er mogleg det er insekt som er prioritert artsgruppe. Eg vil tru ein kontakt med Engan kan vere eit poeng. Då kan han også seie noko om det er potensiale for å finne meir viss ein går inn i området på nytt. Bård Haugsrud har også gått i dette området, i følgje Artsobservasjoner. Fleire andre har også gjort registreringar, så det kan godt vere at området i praksis er godt kartlagd.

Mellom edellauvskogen og busetnaden i området ser det ut til å gå ein gangveg. Kvifor kan dei ikkje grave ned kablar langs denne gangvegen? 47kV er fullt mogleg å legge i kabel utan at kostnaden er veldig stor. Det er noko heilt anna om ein kjem opp i 120kV.


I eikeskogen vest for edellauvskogslokaliteten som er nemnt er det påvist sansebie NT. Området er undersøkt dei siste åra på same måte som edellauvskogen lenger aust.
Tusen takk Øystein F. Veldig informativt. Vi jobber videre med saken!