Ut i naturen NRK Jakten på de fire store om gaupa


Sitat: "Litt seinere i april skiller moren og ungen lag. Hun har ikke lært henne å jakte. Det er et innebygget instinkt".

Dette var etter merking av ei ung gaupe og mora ved Skandlynx, så den uttalelsen bør vel være rimelig kvalitetssikret. Så nå vet vi det? Etter mange måneder i lag med mora har ikke gaupeungene lært å jakte av henne.
Replies

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages
Når det gjeld natur skal ein ikkje utelukke noko. Men at gaupeungane sjølv skal finne ut korleis dei skal jakte utan å lære av mora, det verkar å stride mot ein av naturen sine grunnreglar: Det meste handlar om mat, og den billegaste reisa for å bli mett utan sjølv å bli mat for andre.

Ein art som når høvet er der konsekvent ikkje lærer opp avkommet til å fikse mat, det trur eg må reknast som så sensasjonelt at det bør få meir merksemd.

Gaupeungar ligg vel i ro i nærare 3 månader trur eg, før dei er med ut på tur i nokon grad. At dei i nærare trekvart år deretter går på loffen og leiker seg utan at dei veit kva mora held på med, det har eg tungt for å tru.
Enig. Men kanskje ikke i ro fullt så mye, sammenlikn med reve og hundevalper. Leken er vel en del av læringa vil jeg tro. Ellers tar jeg det som en selvfølge at det er en omfattende læringsprosess. Hare som er et typisk bytte er ikke lett å jakte vinterstid, for ikke å si større dyr som rådyr og for enkelte dyr også jakt på rein, selvsagt ligger det fordeler i å lære av mor. Ellers er det vel fare for at det blir det bare smågnagere i matfatet.bigsmile
Det er ikke sjelden at gaupemor setter igjen unge(r) ved kadaver og forlater dem i lengre perioder (uke++). Dette er observert på tidlig vinter, så vidt jeg husker med flere radiomerka gauper.

Min erfaring på feltet skriver seg i første rekke fra sporing/jakt, men har senest i år opplevd at vi har felt gaupeunge der vi til tross for gode sporingsforhold og relativt høy innsats (flere dager) ikke har klart å finne spor etter mer enn ett dyr. Det kan selvsagt være andre årsaker til at en gaupeunge går aleine ut over at mora har satt den igjen, men det er på langt nær en unik observasjon. Det er også observert gaupeunger av meget liten størrelse <6 kg som har vært i stand til å drepe voksen sau, om enn noe lite effektivt - men effektivt nok.

Det er vel også sagt, uten at jeg har sett dokumentert bevis på det, men derimot mye som tyder på at det stemmer, at gaupemor begynner å lære ungene å drepe på høsten, og dette er en del av årsaken til overskuddsdrepingen en ofte opplever bl.a på sau på seinhøst og rådyr på tidlig vinter.

Har litt av samme oppfatning som Øystein F, at denne påstanden er tung å tro på - men at ingenting skal utelukkes...


Sauebonde & Cand.Ikke
Vi går både 10 og 20 år på skule og framleis veit vi ikkje så mykje om korleis ein skal ordne seg her i livet. Eg trur i grunnen dyra ikkje er fullt så treige som oss til å ta til seg det vesentlege.

Når ein kjem litt utpå sommaren, så får eg stundom sjå meisane som møter opp på fôringsplassen i håp om at det ligg igjen nokre smular der. Når det kjem berre delvis utfarga meisungar, då kan ein lære noko. Heile kullet kan sitje i buskane. Den vaksne fuglen flyg opp på brettet og finn seg eit eller anna. Så kjem det ein unge opp som krasjlander, finn seg noko og prøver å få dette i seg. Så tilbake til busken og ein av dei andre kjem.

Dagen etter kjem dei små tilbake aleine, krasjlander framleis på brettet, men finn seg noko og stikk av igjen. Etter eit par dagar kjem elegansen på landinga også, dei er der fleire om gangen og alt ser i grunnen heilt normalt ut.

Ungane fekk berre ein gjennomgang, og etterpå har dei nok prøva seg fram sjølv til solsikkefrøet blei avskala på høveleg måte. Seinare har vel nye typar mat gått frå ukjent til godt på liknande måte, og kan hende ved at berre ein av ungane har sett, og så lært vidare til dei andre.

Viss ein ikkje har sett kva som har gått føre seg første gongen, kan ein jo få nokre merkelege idear om korleis dette går føre seg.

Viss det skjer på denne måten i gaupefamilien også, er det ikkje ofte at ein kan påvise at der blei det lært bort noko. Fleire gauper sett saman er jo eit av dei viktige kriteria for at det har vore yngling. Det må jo gi situasjonar som ungane ikkje har vore borti før, det vil seie læringssituasjonar. Men dei lærer ikkje alt på ein gong, og pensum står ikkje i ei bok.

Det hender jo av og til at hogauper blir påkøyrd, eller det er andre situasjonar som gjer at gaupemor forsvinn før ungane er sparka ut. Korleis går det med ungane? Vil desse oppføre seg forskjellig om dei blir morlause i desember enn i mars? Eg har fått med meg i alle fall eit slikt tilfelle der det var fjorårsungar som jakta unormalt. Det tok ikkje lange tida før dei var skotne, så ein fekk vel ikkje så mykje kunnskap om kva som skjedde. Det kan sjølvsagt skuldast noko anna også, men det kunne ha vore interessant om nokon visste meir om slikt som dette.
Olav Hjeljord skriver i sin utmerkede Viltet biologi og forvaltning i avsnittet HJORTEDYR, GAUPE OG BJØRN om gaupe: "Familiegrupper, hunner med unger, er de mest effektive jegere". Og så: "Hvis den får være uforstyrret, fortærer som regel gaupa alt av kjøtt og mykt vev før den forlater et drept rådyr."
Er ikke helt enig i Hjeljord, jeg tror faktisk ikke jeg har sett et eneste gaupedrept rådyr der det er spist mer enn 1-2 kg kjøtt. Og jeg begynner å ha sett en god del av dem de siste ti-femten åra. Det synes jeg for så vidt også stemmer bedre med det som står skrevet om gaupa ellers. Den er rett og slett kresen i matveien.

Læringsprosessen til en gaupeunge handler kanskje like mye om hvor den skal jakte og hva den skal jakte, som hvordan den skal jakte?


Sauebonde & Cand.Ikke
Det er jo en litt prinsispiell problemstilling her. Siden du som regel er på ferske spor (om du enten er på jakt eller undersøkelser) så får jo ikke gaupa ro til å spise. Føler den seg forfulgt kan jeg godt tenke meg at den forlater byttet. Jeg kom også på gaupe med bytte en gang. Den hadde rukket og spise opp rypa, men lemenet forlot den bigsmile. Uten sammenlikning forøvrig.
Viss dette er heilt på instinkt, utan noko form for opplæring, kan det vel vere at alle gauper jakter likt. Viss lærdom går frå mor til avkom, vil det venteleg bli litt forskjellar som går i arv over generasjonar. Kan hende har alle litt rett her?

Den episoden eg sikter til der nokre gaupungar blei morlause, så kunne det sjå ut som desse ungane var noko hemma i matjakta. Men å fange nyfødde lam på inngjerda område fekk dei no til. Det er det mange gauper som let vere. Eg har i alle fall tenkt at desse gaupene kanskje ikkje var heilt ferdige med jaktpensum då mora blei tatt av dage.

I alle fall når det er andre dyr, og då særleg rådyr, kan gaupa gå forbi sauen og ta eit rådyr i staden. Nokre gauper kan leve i jordbrukslandskapet over lang tid utan at det blir tap av sau, andre stader blir det tap.

Eg har ikkje sett så mykje på samspelet mellom gaupe og jerv, men eg forstår det slik at der båe dyra er til stades, så vil jerven i større grad vere åtseletar enn der jerven er aleine. Altså at det er gaupa som gjer jakta og legg etter seg noko som jerven finn før åtselfuglane finn det.
Kjell, jeg bedriver mye gaupesporing på eldre spor også, og jeg har vel fortsatt til gode å støkke gaupa bort fra rov. I de fleste tilfellene finner vi rovene når kråka begynner å flokke seg, så det gjelder absolutt ikke bare rov vi finner under sporing av ferskspor.

Jerven er vel en utpreget opportunist som går på kadaver når den har sjansen, og dreper selv når den har sjansen. Den er jo også notorisk til å lagre kadaver, men det er sikkert mer fristende med et ferskt gauperevet rådyr enn en nedgravd lammebog fra forrige høst. Nå på slutten av gaupejakta hadde vi jerv i fjærasteinene langs Namsfjorden (på Fosen-sida), etter at det rak i land elgkadaver som hadde drukna i Namsen, det virka helt åpenbart at denne hadde kommet ned fra fjella fordi den kjente "godlukta". Ligger inn bilde av sporrekka på skandobs.




Sauebonde & Cand.Ikke
Ja, jeg har ikke noe fasit på dette. Selv har jeg kun sporet for moro skyld i korte perioder. F eks for å se hvordan hunden reagerte, det nevnte tilfellet var noe slikt, jeg var egentlig på sein elgjakt og gikk tilfeldig på det gaupesporet hvor det viste seg at vi støkket gaupa. Ellers har jeg jo krysset og kjørt paralellt med gaupespor utallige ganger både langs scooterløyper, rene hundespor og langs riksveier.

Et par ganger har jeg virkelig brukt tid på det, en gang hadde vi full klaff og fant sporene av ei familiegruppe på ekskursjon vårvinteren i Kautokeino. Flaks for studentene. En annen gang hadde vi fastslått gaupespor i oktober (familiegruppe) etter at noen ville ha det til at det var bjørn i et område med en del sau og kveg. Etter det haddde jeg noe tid til overs og brukte ganske lang tid på å spore denne gruppa over et større område. Av de sporingene lærte jeg mye, bl a om samarbeidet mellom mora og ungdyra under harejakt.
 

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages