Hvor høye kunne forfedrene til grasmegras bli?


Brasmegras blir beskrevet som et sterkt miniatyrisert tre. Blant annet har det ekte vedvev, bark og sekundær tykkelsesvekst (og røtter som visstnok egentlig er modifiserte blader). De har utviklet seg fra planter som var langt større og var blant trærne som utgjorde forhistoriske sumpskoger. Men finnes det noen fakta om hvor høye de var når de var på sitt høyeste? Det fantes riktignok slektninger som kunne oppnå imponerende høyder, men nå tenkte jeg på de trærne som dagens brasmegras er direkte etterkommere til.
Replies

Nå er det vel ikke sikkert avstamningen er helt rettlinjet, det er sjelden tilfelle. Noen greiner forgreiner seg videre, noen dør ut. Brasmegras er bare den siste gjenlevende kvisten på et stort tre som i hovedsak er dødd ut, og det var sikkert mye rart der. (Nå mener jeg selvfølgelig "tre" i evolusjonær betydning...)

Og det er jo ikke noe spesielt i at en familie eller endog slekt inneholder både små urter og store trær samtidig. Det har vi massevis av eksempler på. Rosefamilien, erteblomstfamilien, det er mange flere. Eller for den saks skyld Lobelia-slekten (botnegras), som har afrikanske representanter som i hvert fall nesten er trær. Eller skrubbær, Cornus suecica vs. villkornell Cornus sanguinea. Dette er bare det jeg kommer på sånn helt i farten.

Med alt det sagt, så er det vel denne du tenker på: https://en.wikipedia.org/wiki/Lepidodendron
Ja, eldgamle linjer gir gjerne opphav til både store og små former, men jeg tenkte helst på de største formene som brasmegras har utviklet seg fra direkte. Uansett størrelse så er dagens former visstnok temmelig reduserte sammenlignet med sine forfedre.
Iflg. wikipedia-artikkelen ble Lepidodendron opptil 30 meter. Om det var noen senere slektninger som ble høyere vet jeg ikke.

Poenget mitt var bare at gruppen av planter som utviklet seg fra Lepidodendron sikkert var en stor og mangfoldig gruppe, kanskje som - for eksempel - de enfrøbladete idag. Her er det jo alt fra palmer til andemat. Om hele gruppen av enfrøbladete døde ut, og bare andemat overlevde, så ville jo det også sett litt merkelig ut...

Skjønner. Men andemat har jo utviklet seg fra større forfedre. Antar den felles stamformen til alle blomsterplanter var trelignende med vedvev og det hele, men som med tiden har gitt opphav til små og urteaktige arter. Denne stamformen har dermed vært betydelig større enn mange av sine etterkommere. Siden dagens varianter av brasmegras som nevnt blir sagt å være en redusert utgave, må deres stamform på et eller annet tidspunkt har vært langt høyere. Men hvor mye større? Finnes det fossiler som gir noen svar? Fuglene har jo f.eks. utviklet seg fra langt mer imponerende forfedre, i tillegg til at deres siste felles stamform også var mer massiv enn dagens kolibrier.
40 m har jeg lest om Lepidodendron, men det er sikkert omtrentlige estimat, så 30 m er vel sikrere. Ellers så er sikkert brasmegras en, som du antyder, noenlunde tilsvarende sak som dinosaurer og fugler, altså ei gruppe med spesialister (vann for brasmegras, flygeferdighet hos fugler) som gjorde at de overlevde en katastrofe; permkatastrofen for brasmegras, asteroiden for fugler.


-- Posted via biolog --
Men gøy at vi fortsatt har "skjelltrær" i floraen vår, akkurat som "dinosaurer" i faunaen.