Lilla lameller


Lamellfiolkjuke? Eller bare tannfiolkjuke med lamellaktige tenner? Under furugrein på bakken.

Mvh Sylvestris
Replies

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages
Kan dette avgjøres ved mikroskopi?

Sylvestris
I boken til Ryvarden og Melo ser det ut til at de mikroskopiske karakterene er temmelig like. I felt skal disse kunne skilles ved at tannfiolkjuke har tannet hymenium mens lamellfiolkjuke har lameller. Det ser ut til å være enkelt, men i praksis viser det seg at man kan ta feil. Per M.
Å bruke Rymans Svampar, som vel utkom i 1984, som "sannhetsvitne" til artenes utbredelse blir vel litt å bevege seg med ryggen i kjøreretningen. I Sverige bør Dyntaxa være kilden til utbredelsesinformasjon, og ikke Tickboken. Norsk soppdatabase (NSD) er så vidt jeg vet ikke oppdatert de siste 2-3 årene. Når man ser på kartleggingsaktiviteten de siste årene, må man bruke oppdaterte kilder. Ryvardens bok er en slik kilde, Artskart en annen. Ingen av disse er uten feil. Bruk oppdaterte kilder, og vær kritisk! Som jeg selv har påpekt, og som Øyvind også istemmer, finner vi stadig arter som "ikke skal vokse her" og også arter på substrater de "ikke skal vokse på".
Den beste kilden til utbredelse i dette tilfelle må være siste rødlistevurdering fra artsdatabanken:

"Lamellfiolkjuke er en taiga-art som finnes i gammel innlandsbarskog, særlig fjellgranskog, mest på lavproduktiv mark med seintvoksende og sturende trær. Nedbryter (saprotrof) på død ved, ofte på relativt tynne til middelsdimensjonerte gadd og høgstubber (iblant også læger) av grantrær som har vokst sakte, gjerne slike med ”fastvokst” bark stående i myrkanter, sumpskoger etc. Arten er mer uvanlig på gadd, høgstubber og læger av furu, bortsett fra i Troms-Finnmark der det er ganske gode bestander i Pasvik. Arten er spesialisert og knyttet til spesielle og uvanlige habitatkvaliteter, og relativt sjelden. Tilknytning til høyereliggende fattig barskog og relativt høy andel av populasjonen innenfor verneområder, tilsier imidlertid at arten ikke er i tilbakegang, samlet sett. Kjent fra ca. 160 lokaliteter på indre Østlandet, indre Trøndelag og indre Troms-Finnmark, med ganske klare tyngdepunkt i Engerdal (Hedmark), Trillemarka-Rollagsfjell (Buskerud) og Pasvik (Finnmark). Arten opptrer som oftest individfattig på sine lokaliteter. Det virkelige antall lokaliteter antas ikke å overstige 640, tilsvarende ca. 1900 individer (basert på antatt gjennomsnittlig 3 individer pr. lokalitet (3 genets, 1 ramet/genet)). Lamellfiolkjuke rødlistes som NT etter D1 på bakgrunn av liten populasjon (1000-2000 individer)."
 

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages